Artikkelside

Nynorskordboka

koss 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Bøyningstabell for dette substantivet
kjønn	eintal		fleirtal
kjønn	ubunden form	bunden form	ubunden form	bunden form
hankjønn	ein koss	kossen	kossar	kossane
inkjekjønn	eit koss	kosset	koss	kossa

Opphav

norrønt kǫs ‘haug’; jamfør kos (

Tyding og bruk

haug av samanfrosne isstykke

- iskoss