Nynorskordboka
kosmogoni
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein kosmogoni | kosmogonien | kosmogoniar | kosmogoniane |
Opphav
av gresk kosmogonia, av kosmos ‘verda’ og gone ‘fødsel’Tyding og bruk
lære om korleis verda har blitt til og utvikla seg