Nynorskordboka
korridor
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein korridor | korridoren | korridorar | korridorane |
Opphav
av latin currere ‘springe’Tyding og bruk
- lang gang med dører inn til rom i eit hus
- smal stripe over land, i lufta eller på sjøen som bind to område saman
Døme
- den polske korridoren;
- korridoren mellom det gamle Vest-Berlin og Vest-Tyskland