Nynorskordboka
konveniens
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein konveniens | konveniensen | konveniensar | konveniensane |
Opphav
gjennom fransk; frå latin , av convenire ‘kome saman’Tyding og bruk
hevdvunnen norm;
høveleg åtferd;
skikk og bruk