Nynorskordboka
konveniens
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein konveniens | konveniensen | konveniensar | konveniensane |
Opphav
gjennom fransk; frå latin , av convenire ‘kome saman’Tyding og bruk
hevdvunnen norm;
høveleg åtferd;
skikk og bruk