Nynorskordboka
kontrahere
kontrahera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kontraheraå kontrahere | kontraherer | kontraherte | har kontrahert | kontraher! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kontrahert + substantiv | kontrahert + substantiv | den/det kontraherte + substantiv | kontraherte + substantiv | kontraherande |
Opphav
av latin contrahere ‘dra saman’; jamfør kon-Tyding og bruk
- gjere ein avtale om;tinge med å skrive kontrakt
Døme
- kontrahere ein fiskebåt
- brukt som adjektiv:
- dei kontraherande statane
- om muskel: trekkje seg saman