Nynorskordboka
kontradiktorisk
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| kontradiktorisk | kontradiktorisk | kontradiktoriske | kontradiktoriske |
Opphav
frå mellomalderlatin; av latin contradicere ‘seie imot’Tyding og bruk
- i filosofi: som motseier eller utelukkar kvarandre;jamfør kontrær (1)
- i jus: som lèt begge partane bli høyrde før dom
Døme
- det kontradiktoriske prinsippet