Nynorskordboka
konsultere
konsultera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å konsulteraå konsultere | konsulterer | konsulterte | har konsultert | konsulter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| konsultert + substantiv | konsultert + substantiv | den/det konsulterte + substantiv | konsulterte + substantiv | konsulterande |
Opphav
av latin consultare ‘rådslå’Tyding og bruk
spørje (fagperson) til råds
Døme
- konsultere ein advokat