Nynorskordboka
konsipere
konsipera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å konsiperaå konsipere | konsiperer | konsiperte | har konsipert | konsiper! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| konsipert + substantiv | konsipert + substantiv | den/det konsiperte + substantiv | konsiperte + substantiv | konsiperande |
Opphav
av latin concipere ‘samanfatte, forme’Tyding og bruk
lage skriftleg utkast til;
forme ut i konsept (1)