Nynorskordboka
konke
konka
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å konkaå konke | konkar | konka | har konka | konk!konka!konke! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
konka + substantiv | konka + substantiv | den/det konka + substantiv | konka + substantiv | konkande |
Opphav
av konkTyding og bruk
- slå nokon konkurs
- gå konkurs
- bryte saman;slutte å verke
Døme
- motoren hadde konka
Faste uttrykk
- konke utbryte saman;
slutte å verke- maskinen var i ferd med å konke ut