Nynorskordboka
kongle
substantiv hankjønn eller hokjønn
kongel
substantiv hankjønn
kjønn | eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
hankjønn | ein kongel | kongelen | konglar | konglane |
ein kongle | konglen | |||
hokjønn | ei kongle | kongla | kongler | konglene |