Artikkelside

Nynorskordboka

konfrontere

konfrontera

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å konfronteraå konfronterekonfrontererkonfrontertehar konfrontertkonfronter!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
konfrontert + substantivkonfrontert + substantivden/det konfronterte + substantivkonfronterte + substantivkonfronterande

Opphav

av mellomalderlatin confrontare ‘stille panne mot panne’

Tyding og bruk

  1. stille nokon ansikt til ansikt
    Døme
    • dei vart konfronterte med offera for åtaket
  2. stille nokon overfor tidlegare tankar, utsegner eller handlingar
    Døme
    • bli konfrontert med fortida
  3. gå ope i møte med
    Døme
    • konfrontere frykta si