Nynorskordboka
kondisjon
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein kondisjon | kondisjonen | kondisjonar | kondisjonane |
Opphav
av latin conditio ‘vilkår, tilstand’Tyding og bruk
evne til å halde ut fysisk påkjenning (utan å bli andpusten);
helsetilstand, form (5)
Døme
- løpe for å få betre kondisjon;
- trene opp styrke, spenst og kondisjon;
- ei levedyktig elgstamme i god kondisjon