Nynorskordboka
kondensere
kondensera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kondenseraå kondensere | kondenserer | kondenserte | har kondensert | kondenser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kondensert + substantiv | kondensert + substantiv | den/det kondenserte + substantiv | kondenserte + substantiv | kondenserande |
Opphav
av latin condensare ‘trengje saman’Tyding og bruk
- (få til å) gå over frå gass eller damp til flytande eller fast form;fortette
- om flytande matvare: dampe inn;konsentrere
- brukt som adjektiv
- kondensert mjølk