Nynorskordboka
kompliment
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein kompliment | komplimenten | komplimentar | komplimentane |
| inkjekjønn | eit kompliment | komplimentet | kompliment | komplimenta |
Uttale
komplemanˊgOpphav
same opphav som komplementTyding og bruk
- rosande omtale retta til ein person;
Døme
- gje komplimentar;
- ho fekk ein kompliment for dialekten sin
- om eldre forhold: bukk eller neiing for å uttrykkje vørdnad