Nynorskordboka
kolportere
kolportera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kolporteraå kolportere | kolporterer | kolporterte | har kolportert | kolporter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kolportert + substantiv | kolportert + substantiv | den/det kolporterte + substantiv | kolporterte + substantiv | kolporterande |
Opphav
frå fransk ‘bere på nakken’; av latin collum ‘hals’ og portare ‘bere’Tyding og bruk
- selje (bøker og liknande) ved dørene
- fortelje vidare;spreie
Døme
- kolportere rykte