Nynorskordboka
knockout 1
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein knockout | knockouten | knockoutar | knockoutane |
Uttale
nåkˊkaotOpphav
frå engelsk ‘slå ut’Tyding og bruk
bokseslag som gjer motstandaren kampufør
Døme
- tape på knockout
Faste uttrykk
- slå knockout på
- slå ut, vinne over
- dei slo knockout på dei andre i konkurransen
- danke ut
- dette partiet slår knockout på dei andre
- teknisk knockoutdet at ein boksar blir dømt ute av stand til å halde fram med kampen