Nynorskordboka
klukkle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å klukkle | klukkler | klukklo | har klukkledd | klukkle! |
| har klukklett |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| klukkledd + substantiv | klukkledd + substantiv | den/det klukkledde + substantiv | klukkledde + substantiv | klukkleande |
| klukklett + substantiv | ||||
Tyding og bruk
le med klukkande lydar;
Døme
- sitje og klukkle for seg sjølv