Nynorskordboka
klartekst, klårtekst
substantiv hankjønn eller hokjønn
kjønn | eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
hankjønn | ein klartekst | klarteksten | klartekstar | klartekstane |
ein klårtekst | klårteksten | klårtekstar | klårtekstane | |
hokjønn | ei klartekst | klarteksta | klartekster | klartekstene |
ei klårtekst | klårteksta | klårtekster | klårtekstene |
Tyding og bruk
klar, forståeleg tekst;
klart språk
Døme
- kodemeldinga må skrivast om til klartekst
Faste uttrykk
- i klartekstmed reine ord;
utan omskrivingar- ho måtte seie det i klartekst: «Vi tillet ikkje barn her»