Nynorskordboka
klamre
klamra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å klamraå klamre | klamrar | klamra | har klamra | klamr!klamra!klamre! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| klamra + substantiv | klamra + substantiv | den/det klamra + substantiv | klamra + substantiv | klamrande |
Opphav
av tysk klammern; samanheng med klamTyding og bruk
gripe kraftig fatt i;
klengje seg til
Døme
- dei klamra seg fast til båtripa;
- klamre seg til eit håp