Nynorskordboka
kjevle 2
kjevla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kjevlaå kjevle | kjevlar | kjevla | har kjevla | kjevl!kjevla!kjevle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kjevla + substantiv | kjevla + substantiv | den/det kjevla + substantiv | kjevla + substantiv | kjevlande |
Tyding og bruk
rulle deig ut med kjevle (1, 1)