Nynorskordboka
avseie
avseia
verb
kløyvd infinitiv: avseia
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å avseiaå avseie | avseier | avsa | har avsagt | avsei! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| avsagd + substantiv | avsagt + substantiv | den/det avsagde + substantiv | avsagde + substantiv | avseiande |
Opphav
norrønt afsegjaTyding og bruk
- gje avkall på;seie frå seg
- seie fram offentleg;
Døme
- avseie ein dom