Nynorskordboka
kjeske
kjeska
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kjeskaå kjeske | kjeskar | kjeska | har kjeska | kjesk!kjeska!kjeske! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kjeska + substantiv | kjeska + substantiv | den/det kjeska + substantiv | kjeska + substantiv | kjeskande |
Opphav
samanheng med norrønt kerski ‘glede’ og karskr ‘karsk’Tyding og bruk
ha lyst på (spesiell mat)