Nynorskordboka
avrå, avråde
avråda
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å avrå | avrår | avrådde | har avrådd | avrå! |
| har avrådt | ||||
| å avrådaå avråde | avråder | har avrådd | avråd! | |
| har avrådt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| avrådd + substantiv | avrådd + substantiv | den/det avrådde + substantiv | avrådde + substantiv | avrådande |
| avrådt + substantiv | ||||
| avrådd + substantiv | ||||
| avrådt + substantiv | ||||
Tyding og bruk
rå (6, 2) frå
Døme
- kommisjonen avrådde forslaget
Faste uttrykk
- avrå seggjere om eit forsett