Nynorskordboka
kjenning 2
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein kjenning | kjenningen | kjenningar | kjenningane |
Opphav
av kjenne (2Tyding og bruk
person ein kjenner eller har omgang med
Døme
- gamle kjenningar