Nynorskordboka
kjene
kjena
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kjenaå kjene | kjenar | kjena | har kjena | kjen!kjena!kjene! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kjena + substantiv | kjena + substantiv | den/det kjena + substantiv | kjena + substantiv | kjenande |
Tyding og bruk
forgå av tørste (og svolt);
tærast bort
Døme
- eg er så tørst at eg kjenar