Artikkelside

Nynorskordboka

kje 1

substantiv inkjekjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
eit kjekjeetkjekjea

Opphav

norrønt kið

Tyding og bruk

  1. unge av geit;
  2. kjøt av killing
    Døme
    • grilla kje