Nynorskordboka
kimse
kimsa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kimsaå kimse | kimsar | kimsa | har kimsa | kims!kimsa!kimse! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kimsa + substantiv | kimsa + substantiv | den/det kimsa + substantiv | kimsa + substantiv | kimsande |
Opphav
truleg av kime (3Tyding og bruk
slengje med hovudet, kaste med nakken
Faste uttrykk
- kimse avsyne at ein ikkje bryr seg om;
vanvørde- ein skal ikkje kimse av sunn fornuft;
- kjensler skal ein aldri kimse av