Nynorskordboka
kikne 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei kikne | kikna | kikner | kiknene |
Opphav
av kikne (2Tyding og bruk
stivleik og opphovning i ein lem
Døme
- få kikne i ei hand
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei kikne | kikna | kikner | kiknene |