Nynorskordboka
kemner
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein kemner | kemneren | kemnerar | kemnerane |
Opphav
gjennom lågtysk, frå mellomalderlatin; av latin camera ‘(skatt)kammer’Tyding og bruk
om eldre forhold: kommunekasserar i ein by