Nynorskordboka
kautel
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein kautel | kautelen | kautelar | kautelane |
| inkjekjønn | eit kautel | kautelet | kautel | kautela |
Opphav
frå latin , av cautus ‘trygg’Tyding og bruk
i jus: tryggingstiltak mot uvisse, tvil eller tvistar;
juridisk atterhald