Nynorskordboka
kansellere
kansellera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kanselleraå kansellere | kansellerer | kansellerte | har kansellert | kanseller! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kansellert + substantiv | kansellert + substantiv | den/det kansellerte + substantiv | kansellerte + substantiv | kansellerande |
Opphav
gjennom fransk, frå latin; jamfør kanselliTyding og bruk
avlyse, oppheve, annullere
Døme
- kansellere avtala;
- flyet vart kansellert på grunn av snø