Nynorskordboka
jenke
jenka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å jenkaå jenke | jenkar | jenka | har jenka | jenk!jenka!jenke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| jenka + substantiv | jenka + substantiv | den/det jenka + substantiv | jenka + substantiv | jenkande |
Opphav
av jamnTyding og bruk
Døme
- vere villig til å jenke på lønskrava
Faste uttrykk
- jenke segføye seg;
rette seg- jenke seg etter dei andre;
- det jenka seg til slutt