Nynorskordboka
jernburd, jarnburd
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein jarnburd | jarnburden | jarnburdar | jarnburdane |
| ein jernburd | jernburden | jernburdar | jernburdane |
Opphav
norrønt jarnburðr, ‘bør av jern’Tyding og bruk
om eldre forhold: gudsdom der det for å prove ein påstand galdt å kunne gå over eller bere gloande jern utan at hender eller føter viste brannsår tre dagar etter