Nynorskordboka
ivre
ivra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ivraå ivre | ivrar | ivra | har ivra | ivr!ivra!ivre! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| ivra + substantiv | ivra + substantiv | den/det ivra + substantiv | ivra + substantiv | ivrande |
Opphav
gjennom dansk; frå lågtysk iverenTyding og bruk
- streve med ihuge, leggje iver for dagen, syne seg ivrig
Døme
- ivre for noko;
- ivre etter noko
- øse, eggje opp
Døme
- ivre mot noko