Nynorskordboka
ismåse
substantiv hankjønn
ismåke
substantiv hankjønn eller hokjønn
kjønn | eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
hankjønn | ein ismåke | ismåken | ismåkar | ismåkane |
ein ismåse | ismåsen | ismåsar | ismåsane | |
hokjønn | ei ismåke | ismåka | ismåker | ismåkene |
Opphav
av isTyding og bruk
kvit fugl med gult nebb og svarte føter som lever i Arktis;
Pagophila eburnea