Nynorskordboka
irregularitet
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein irregularitet | irregulariteten | irregularitetar | irregularitetane |
Opphav
jamfør ir- og regularitetTyding og bruk
det å vere irregulær;
det å ikkje vere regelbunden