Nynorskordboka
investitur
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein investitur | investituren | investiturar | investiturane |
Opphav
frå mellomalderlatin investitura ‘ikleding’, av latin investire ‘kle’; jamfør investereTyding og bruk
om eldre forhold: høgtideleg innsetjing av til dømes høg geistleg