Nynorskordboka
interregnum
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit interregnum | interregnumet | interregnum | interregnuma |
Opphav
frå latin, av inter- og regnum ‘kongedøme, regjering’; jamfør inter-Tyding og bruk
- tid mellom styret til to regentar
- overgangsperiode mellom to epoker