Nynorskordboka
intendere
intendera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å intenderaå intendere | intenderer | intenderte | har intendert | intender! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| intendert + substantiv | intendert + substantiv | den/det intenderte + substantiv | intenderte + substantiv | intenderande |
Opphav
frå latin ‘strekkje ut’Tyding og bruk
ha til føremål, streve etter
Døme
- avhandlinga intenderer å gje eit samla oversyn over perioden