Nynorskordboka
insistere
insistera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å insisteraå insistere | insisterer | insisterte | har insistert | insister! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| insistert + substantiv | insistert + substantiv | den/det insisterte + substantiv | insisterte + substantiv | insisterande |
Opphav
frå latin , av in- og sistere ‘bli ståande’Tyding og bruk
halde fast ved;
stå fast på;
ikkje gje seg
Døme
- han insisterte på å vere med oss;
- sidan du insisterer, skal eg likevel kome