Nynorskordboka
innovasjon
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein innovasjon | innovasjonen | innovasjonar | innovasjonane |
Opphav
frå latin , av innovare; jamfør innovereTyding og bruk
- det å skape eller ta i bruk noko nytt som endrar ein etablert metode eller oppfatning;verdiskapande fornying
Døme
- industriell innovasjon;
- fremje innovasjon av miljøteknologi
- nyutvikla produkt, metode eller idé
Døme
- vitskaplege og tekniske innovasjonar;
- innovasjonar i språket