Nynorskordboka
innkøyrsel
substantiv hankjønn
innkøyrsle
substantiv hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein innkøyrsel | innkøyrselen | innkøyrslar | innkøyrslane |
| hokjønn | ei innkøyrsle | innkøyrsla | innkøyrsler | innkøyrslene |
Tyding og bruk
- det å køyre inn;
Døme
- skulen og idrettsplassen har innkøyrsel i det same krysset
- stad der ein køyrer inn;
Døme
- innkøyrselen til huset;
- stengje heile innkøyrselen