Nynorskordboka
innerst
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein innerst | innersten | innerstar | innerstane |
Opphav
av lågtysk insate, insete, opphavleg ‘innesitjar’Tyding og bruk
om eldre forhold: person som leiger seg inn hos husmann eller bonde, men har eige hushald