Nynorskordboka
innbrot, innbrott
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit innbrot | innbrotet | innbrot | innbrota |
| eit innbrott | innbrottet | innbrott | innbrotta |
Tyding og bruk
- det å bryte seg inn i hus, bil eller liknande
Døme
- gjere innbrot;
- bli dømd for innbrot