Nynorskordboka
inkorporere
inkorporera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å inkorporeraå inkorporere | inkorporerer | inkorporerte | har inkorporert | inkorporer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| inkorporert + substantiv | inkorporert + substantiv | den/det inkorporerte + substantiv | inkorporerte + substantiv | inkorporerande |
Opphav
av mellomalderlatin incorporare, av in- og corporare ‘gjere lekamleg’, jamfør in-; korporasjon og korpus (1Tyding og bruk
Døme
- ein ynskjer å inkorporere menneskerettane