Nynorskordboka
immatrikulere
immatrikulera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å immatrikuleraå immatrikulere | immatrikulerer | immatrikulerte | har immatrikulert | immatrikuler! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
immatrikulert + substantiv | immatrikulert + substantiv | den/det immatrikulerte + substantiv | immatrikulerte + substantiv | immatrikulerande |
Opphav
av mellomalderlatin immatriculare ‘føre inn i matrikkel’Tyding og bruk
skrive inn som student ved universitet eller høgskule
Døme
- han vart immatrikulert ved Universitetet i Bergen