Nynorskordboka
immanens
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein immanens | immanensen | immanensar | immanensane |
Tyding og bruk
i filosofi: det at noko ligg i sjølve naturen til ein ting og ikkje har opphav i noko utanfor;
jamfør immanent