Nynorskordboka
imitere
imitera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å imiteraå imitere | imiterer | imiterte | har imitert | imiter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| imitert + substantiv | imitert + substantiv | den/det imiterte + substantiv | imiterte + substantiv | imiterande |
Opphav
av latin imitari ‘etterlikne’; samanheng med imago (1Tyding og bruk
- etterlikne nokon;gjere etter, herme etter
Døme
- vere god til å imitere andre folk
- etterlikne noko ekte
Døme
- eit golvbelegg med mønster som imiterer ekte tre
- brukt som adjektiv
- møblar i imitert skinn