Nynorskordboka
iletau
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit iletau | iletauet | iletau | iletaua |
Tyding og bruk
tau i enden av garn eller garnlekkje som går frå søkkjesteinen opp til overflata;
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit iletau | iletauet | iletau | iletaua |