Nynorskordboka
igle 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein igle | iglen | iglar | iglane |
| hokjønn | ei igle | igla | igler | iglene |
Opphav
norrønt ígull; opphavleg ‘noko som stikk’Tyding og bruk
- leddmakk med sugeskåler av klassa Hirudinea, før brukt i medisinen til å suge blod
Døme
- setje igler på nokon
- i overført tyding: svært innpåsliten person;person som bit seg fast og ikkje er til å riste av
Faste uttrykk
- henge på som ei iglevere svært innpåsliten